–Å leve i et åpent samfunn innebærer å akseptere en viss risiko

Av Eivind Moen 27. des. 2016

Risiko_i_samfunnet.jpg«Norge er et av verdens tryggeste land. Men det alvorlige og ofte uventede kan ramme oss likevel – i form av terror, digitale angrep, alvorlige smitteutbrudd, flom, ras eller andre hendelser. Trygghet i hverdagen er derfor et av regjeringens viktigste satsingsområder».

Dette skriver regjeringen i anledning samfunnssikkerhetsmeldingen, som ble presentert i starten av desember. Den er et bidrag til å skape et tryggere samfunn, og stadfester samtidig at det hverken er mulig eller ønskelig å fjerne all risiko i samfunnet. Årsaken er at kriminaliteten og trusselbildet blir stadig mer globalt, mens konsekvensen av et nullrisikomål er at vi må innføre, og akseptere, et overvåkingssamfunn.

> Les også: Kan en leder godta en risikovurdering som aksepterer tap av menneskeliv?

Regjeringen definerer åtte områder av stor betydning og retter oppmerksomheten mot dem framover. Fire av områdene er spesifikke trusler og risikoer. De fire andre omhandler hvordan vi kan bedre samfunnssikkerheten og vår håndteringsevne – uavhengig av risiko.

La oss starte med hva stortingsmeldingen sier om de fire risikoområdene:

1. Digitale sårbarheter og IKT-sikkerhet

På tross av at vi lever i et av verdens mest digitaliserte land må dette forbedres:

  • IKT-sikkerheten
  • Nasjonens evne til å avdekke og håndtere angrep og gjøre kommunikasjonsnettene sikrere og mer robuste.
  • Både enkeltpersoner og den enkelte virksomhet må også ha god kunnskap om IKT-sikkerhet.

> Les også: Er nettbaserte tjenester trygge? Slik sikrer du at leverandøren din tar datasikkerhet på alvor

Digital sårbarhet var også tema på Samfunnssikkerhetskonferansen 2016. Les vår artikkel fra arrangementet. 

2. Alvorlige naturhendelser

Kommunene må holde høy kvalitet i samfunnssikkerhetsarbeidet for å redusere konsekvensene av naturhendelser som flom, skred og uvær. Vi må styrke vår evne til å håndtere naturskapt risiko, og vi må bidra aktivt inn i EUs og FNs arbeid med samfunnssikkerhet. ANYWHERE er et slikt arbeid med flere norske aktører involvert.

3. Alvorlig kriminalitet

Økt satsing må til for å motvirke en kriminalitet som er blitt mer teknologisk avansert, mer organisert og mer global:

  • Voldelig ekstremisme
  • Etterretning og spionasje mot Norge og våre interesser
  • IKT-kriminalitet
  • Hvitvasking
  • Terrorfinansiering og arbeidslivskriminalitet

4. CBRNE-beredskap

(Beredskap mot kjemiske, biologiske, radiologiske, nukleære og eksplosive trusler)

Økt risiko for smittespredning og sykdomer følger gjerne av 

  • økt reisevirksomhet
  • internasjonal handel med planter, dyr og mat
  • klimaendringer
  • antibiotikaresistente bakterier

Regjeringen har derfor gitt ut nasjonal strategi for CBRNE-beredskap. Der vektlegger de

  • styrket beredskap mot biologiske hendelser
  • innsats mot pandemisk influensa
  • fokus på riktigere bruk av antibiotika
  • økt kjemikalie- og eksplosivberedskap
  • tiltak mot ulovlig tilgang til våpen og eksplosiver
  • skjerpet atomberedskap.

 

De neste fire punktene fra stortingsmeldingen handler om hvordan vi kan bedre samfunnssikkerheten og vår håndteringsevne – uavhengig av risiko: 

1. Krisehåndtering

Vi må ha god evne til å håndtere uønskede hendelser. Slik mener regjeringen at vi kan oppnå dette:

  • Økt beredskap og økt krisehåndteringsevne i politiet og brann- og redningstjenesten
  • Robust nødmeldingstjeneste og kommunikasjonssystem
  • Styrkning av Sivilforsvaret og redningstjenesten
  • Gode rammevilkår for de frivillige

Dette siste punktet skal blant annet oppnås ved at kommunene må inkludere de frivillige i sine beredskapsplaner. 

> Les også: Krisehåndtering: Derfor vil det gå galt

2. Sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

De sikkerhetspolitiske forholdene lar seg ikke løse av Forsvaret alene, men gjennom et gjensidig sivilt-militært samarbeid både nasjonalt og under NATO-paraplyen. Derfor etableres planer for sivil støtte til både Forsvaret og våre allierte under krise og væpnet konflikt. Disse planene blir integrert i øvingsvirksomheten og nasjonale beredskapsplanverk, og det etableres en instruks om Forsvarets bistand til andre offentlige myndigheter enn politiet. I tillegg revideres Forsvarets instruks for bistand til politiet. Forsvaret og politiet skal øve mer og bedre, Forsvaret og sivile mannskaper skal øve, og sivilt-militært samarbeid og beredskap skal vies større og mer relevant oppmerksomhet.

3. Holdninger, kultur og ledelse

«Det er behov for en bedre kultur i alle ledd av samfunnssikkerhetskjeden. Arbeidet må bygge på en oppdatert forståelse av risiko og sårbarheter. God krisehåndtering krever mer av ledere og organisasjoner enn hverdagen – det kreves et «takt-skifte». Avklarte ansvarsforhold, god rolleforståelse og gjennomtenkte rutiner skapes gjennom praktisk erfaring, øvelser og refleksjon over egen og andres praksis».

> Les også: K-U-L-T-U-R for sikkerhet og beredskap

Regjeringen mener dette kan oppnås gjennom økt fokus på samfunnssikkerhetsspørsmål og utfordringer, tydeligere krav til ledere og god forankring i ledelsen og ved å stimulere godt samarbeid. Jeg siterer, «…arbeide for at sikkerhetskulturen i virksomheter og i samfunnet generelt forbedres, blant annet ved kompetansehevende tiltak og bedre risikoerkjennelse…», og «…arbeide for god kriseledelse og evne til et «taktskifte» under kriser, hvor god rolleforståelse og ansvar er avklart og forstått…».

4. Læring etter hendelser og øvelser

«Systematisk oppfølging og læring etter øvelser og hendelser er viktig for å bedre evnen til å håndtere fremtidige hendelser. Det må sikres at både individer og organisasjoner lærer, og at øvelsesvirksomhet og oppfølging av øvelser og hendelser får nødvendig oppfølging fra ledelsen». Dette oppnås ved at blant annet «…alle hendelser og øvelser i utgangspunktet skal evalueres og at funn og læringspunkter skal følges opp gjennom en ledelsesforankret tiltaksplan».

> Les også: Får du egentlig nok utbytte fra store nasjonale beredskapsøvelser

Jeg vil advare sterkt mot å lene seg tilbake og overlate til regjeringen og ansvarlige myndigheter å jobbe med, tilrettelegge for og, ikke minst, bevilge ressurser til samfunnsikkerhet og beredskap. Glem ikke at det er i vår egen virksomhet vi kan forebygge de fleste hendelser, og at det er der vi skal håndtere de fleste av dem.

 

New Call-to-action

 

 

Temaer: Beredskap, Risiko, Ledelse, Krisehåndtering


Eivind Moen's photo

Av: Eivind Moen

Eivind er avdelingsleder for enheten som ivaretar prosjektbistand og kundeleveranser, og medlem av ledergruppen i One Voice. Han har sin utdanning fra Luftkrigsskolen, NTNU og Handelshøyskolen BI. Han har jobbet både med krisehåndtering og beredskap, og med prosjekt- og kvalitetsledelse. Eivind har skrevet mye av opplæringsmateriellet i One Voice.

Følg på LinkedIn

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

New Call-to-action