4 ting alle bør kunne om arrangementssikkerhet

Av Jørgen Aass 14. des. 2017

4 ting alle bør kunne om arrangementssikkerhetBegrepet arrangementer forbindes gjerne med store produksjoner som konserter eller festivaler. Derfor tenker også mange trolig at arrangementssikkerhet er utenfor deres ansvarsområde. Sannheten er derimot at de fleste av oss både deltar og bidrar på flere arrangementer gjennom året, men de aller færreste tenker på sikkerhetsaspektet. Her er fire ting alle bør vite om arrangementssikkerhet.

1. Sikkerhet skal aldri være et mål iseg selv

Vi må begynne å tenke på sikkerhet som en del av produksjonen i et arrangement. Akkurat som kunstnerisk innhold er en leveranse må vi også kunne levere på sikkerhet. Ikke med mål om å oppnå absolutt sikkerhet, men å skape trygghet slik at vi får gjennomført et godt arrangement. Det handler egentlig om god service. Det sier seg selv at det å vente en time i kø for å få lunsj er en dårlig opplevelse.

Les mer: Arrangementssikkerhet: Trenger vi terrorberedskap på norske festivaler?

2. For å forstå risiko må du først forstå arrangementet

Skal du arrangere en storstilt beredskapsøvelse eller en firmatur? Vi må forstå arrangementet for å få et inntrykk av hvilket publikum som kommer. Er det mennesker som ofte deltar på arrangementer? Hvilke forventninger vil de ha til gjennomføringen, og hvilke risikofaktorer bringer de med seg?

I teorien er det fult mulig gjennomføre en sikker konsert på Operataket, men det er klart det blir kaos når man setter opp gratiskonsert med Justin Bieber. For å få et riktig bilde av risikoen tilknyttet arrangementet må vi vite hvilket publikum vi tiltrekker.

4 ting alle bør kunne om arrangementssikkerhet

Gjesteblogger Jørgen Aas.

3. Gjør deg kjent med publikumsbevegelse

Lite plass kan by på store problemer. I Norge har vi heldigvis ikke hatt noe dødsfall forårsaket av en stor folkemengde. La oss jobbe for at det heller ikke skjer i fremtiden. Når agendaen for arrangementet er satt, kan du begynne å kartlegge hvordan folk kommer til å bevege seg gjennom dagen. Før og etter et innslag vil det eksempelvis være stor belastning ved inn- og utganger. Slike trakter kan være risikopunkter.

4. Sørg for at planer er forståelige for dem som skal gjennomføre tiltakene

Lag gode støtteverktøy til dem som skal implementere sikkerhetstiltakene dine. Hold det kort og ha det tydelig for deg hvem du lager dokumentet for. Er det til arkivet eller lager du en kjøreplan?

Det er en utfordring i seg selv å gjøre om en bunke med planer og analyser til noe personalet kan bruke praktisk. Nøkkelen er gode og oversiktlige spørsmål. Det kan kanskje fremstå som noe overfladisk, men det er mye bedre enn å ha en utydelig graf som ingen forstår, eller enda verre, ikke gjøre noe. Her er et par eksempler:

4 ting alle bør kunne om arrangementssikkerhet

4 ting alle bør kunne om arrangementssikkerhet

Involver flest mulig i planleggingen og skift hatter. Hvordan vil de på scenen oppleve tiltakene dine, publikummet, leverandørene? Verdien av arbeidet vårt øker i takt med hvor tidlig vi klarer å involvere sikkerhetsaspektet.

Tenker du på disse fire punktene neste gang du arrangerer en større sammenkomst har du allerede gjort mye for å sikre arrangementet.

Guide til Risikovurdering ebok_CTA

Temaer: Risiko, Arrangementsstyring


Jørgen Aass's photo

Av: Jørgen Aass

Jørgen Aass har jobbet nesten 25 år med arrangementssikkerhet og håndtering av menneskemengder. Han har en universitetsutdannelse fra England innen crowd and safety management, og var prosjektmedlem og medforfatter på DSB sin publikasjon: «Veileder for sikkerhet ved store arrangementer». I 2011 – 2016 var han daglig leder for Movement Strategies AS og har akkurat nå etablert seg som freelance konsulent. Han har jobbet på prosjekter som: Vg- lista, Øyafestivalen, Slottsfjellfestivalen, Pstereofestivalen, Olavsfestdagene, Ski- VM 2011, Ungdoms OL 2016, Skiskytter VM 2016 og Eurovision Song Contest 2010.

Følg på LinkedIn

Følg på Twitter

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

Guide til risikovurdering

Siste innlegg