Eigersund er en foregangskommune for beredskap og krisehåndtering

Eigersund er en svært flomutsatt kommune som har funnet gode løsninger på hvordan de skal håndtere denne risikoen. Jeg var så heldig å få besøke kommunen nylig og fikk blant annet treffe et svært fremoverlent fagmiljø innen beredskap og krisehåndtering, og jeg fikk se ett av de tiltakene de har fått på plass i etterkant av ekstremværet «Synne».

Store mengder nedbør resulterte i at deler av Rogaland og Vest-Agder ble rammet av flom rett før jul i 2015. Ekstremvære «Synne» rammet spesielt Eigersund kommune hardt, og flommens herjinger ble godt dokumentert i nyhetsbildet disse dagene: .

Godt tenkt

I Eigersund kommune har de en beredskaps- og kriseorganisasjon som håndterer et bredt spekter av ventede og uforutsette hendelser, slik de er pålagt gjennom Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Men lovverket gir lite eller ingen føringer på hvordan dette skal løses på lokalt nivå, og ei heller om hva som faktisk fungerer for de ulike truslene. Løsningene må derfor skapes og gjennomføres i den enkelte kommune eller virksomhet, og det er her Eigersunds beredskapsorganisasjon har tenkt smart. 

Dette må din beredskapsplan inneholde - last ned vår gratis guide til struktur  og innhold.

Flomrammet rådhus

Eigersund kommune hadde erfart at de faste og primære fasilitetene for å håndtere hendelser ikke var tilfredsstillende. I tilfeller hvor kommunens rådhus ble liggende midt i det rammende området, var det klart at alternative lokaler var nødvendige. Rådhusets fasiliteter var heller ikke dimensjonert for situasjoner der det var behov for å sette sammen en større kriseorganisasjon med kommunens egne ressurser, nødetater, sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og andre beredskaps- og infrastrukturvirksomheter.

To fluer i en smekk

Valget falt derfor på å se om det var mulig å etablere fasiliteter og infrastruktur på Lagård ungdomsskole, der en utbygging stod for døren. I følge beredskapsleder, Svein Oskar Wigestrand, og kommunalsjef informasjon, Leif Broch, var det en forutsetning at dette måtte integreres i de ordinære fasilitetene på skolen. Altså,  fasilitetene som ble tilpasset til å håndtere hendelser, måtte kunne brukes som undervisningsrom til daglig.

–Vi ble involvert i prosessen før tegningene ble utarbeidet og sikret dermed at dette var gjennomførbart både praktisk og økonomisk, fastslår de to. De forteller at de kravene kommunen identifiserte ble tatt hensyn til i planleggingsfasen, og dermed gjennom hele arbeidet. Slik fikk man fasiliteter og infrastruktur integrert i bygget og unngikk kostbare og krevende endringer og utbedringer i etterkant.

–Jeg la nesten ikke merke til det de hadde tilrettelagt før jeg ble vist rundt og forklart, sier Broch.

Her er de viktigste tiltakene:

  • Ett av klasserommene er utpekt som beredskaps- og krisestabsrom. Dette er et luftig rom med god takhøyde og arbeidsplass til 25-30 personer. Rommet har svært god kapasitet på strøm slik at mange kan bruke pc i rommet samtidig uten behov for ekstra kabler. Den ekstra strømkapasiteten er framført via taket så man slipper å snuble i kabelrot. I tillegg har dette rommet flere ekstra prosjektorer og lerreter enn et vanlig undervisningsrom, og alle vinduer har integrerte blendingsgardiner for å hindre innsyn og risiko for informasjonslekkasjer. Det elegante er at ingen av disse tiltakene oppfattes som forstyrrende i hverdagen fordi kommunen gjennom den helhetlige tenkingen har fått gode integrerte løsninger.
  • I etasjen rett under dette klasserommet er det anlagt et nødstrømsaggregat, som er godt dimensjonert for å drive de fasilitetene som trengs på skolen hvis strømmen skulle falle bort. I samme underetasje har kommunen anlagt et lager for det beredskapsmateriellet som kreves for å kunne etablere seg på alternativ lokasjon.  I dette materiellet inngår også et antall madrasser slik at det er mulig å hvile på stedet.
  • Skolens datarom er etablert i naborommet til dette alternative krisestabsrommet, og dermed godt egnet som fasilitet for kommunens informasjonsenhet. Som kjent er det stort press på å skaffe presis informasjon i rett tid under en hendelse, og både gode arbeidsvilkår og nærhet til de øvrige ressursene anser jeg som en suksessfaktor med denne samlokaliseringen. 
  • Skolens nye bibliotek er også i nær tilknytning til krisestabsrommet og er godt egnet til enten å trekke seg unna og få et pusterom, eller som besøksrom dersom det er nødvendig.
  • En skole har gode toalett- og garderobefasiliteter, og dette er også planlagt i lys av kommunens behov for effektivt å håndtere en hendelse.
  • Skolekjøkkenet ligger i nærheten av krisestabsrommet, slik at det er enkelt å organisere matlaging og måltider.
  • Det er flere andre rom i tilknytning til krisestabsrommet, som enkelt kan tas i bruk av andre aktører dersom hendelsen krever det.
  • Den delen av skolen som tas i bruk til beredskapsfasiliteter kan raskt og enkelt stenges av fra resten av skolen
  • En skole har den fordelen at dersom det er behov for parkering eller for å ta i mot større kjøretøy, så er skolegården godt egnet.

Les mer: God kommunikasjon i beredskapsstaben bedrer krisehåndteringen

Til inspirasjon

Eigersund kommune har i etterkant av «Synne» fått mye god omtale og berettiget heder for sin håndtering. Blant annet fikk de DSBs Samfunnssikkerhetspris for 2015. 

Jeg håper mange kommuner lar seg inspirere av det Eigersund kommune nå har gjort med etableringen av sine alternative beredskapslokaler. De har fått mye for pengene og en løsning som er godt integrert i lokalenes egentlige funksjon. Kommunen får dekket de behovene den har for å håndtere en hendelse effektivt og kan skalere opp dersom situasjonen krever det.

At Eigersund er den vakre sørlandsbyen på Vestlandet kan vanskelig bestrides, og med disse nye fasilitetene på plass er det to tungtveiende argumenter for å avlegge kommunen et besøk.

Foto: iegersund.no

New call-to-action 

 

Av Eivind Moen

Eivind er avdelingsleder for enheten som ivaretar prosjektbistand og kundeleveranser, og medlem av ledergruppen i One Voice. Han har sin utdanning fra Luftkrigsskolen, NTNU og Handelshøyskolen BI. Han har jobbet både med krisehåndtering og beredskap, og med prosjekt- og kvalitetsledelse. Eivind har skrevet mye av opplæringsmateriellet i One Voice.

Flere artikler fra denne forfatter

Abonner på bloggen