Er du spillende trener for kriseledelse i virksomheten din?

Av Morgan Grindheim 14. mar. 2017

 spillende_trener_for_kriseledelse-324275-edited.jpgSikkerhets- og beredskapsarbeidet dør hen uten en dedikert person til å bære dette engasjementet. Hvor hører denne personen hjemme i organisasjonsstrukturen - på eller utenfor laget?

Det er stor forskjell på hvilke forventninger ledelsen har til en ny beredskapsleder. Kanskje opplever du at du er alene med ansvaret; kanskje kjenner du at du er ledelsens alibi for et forsømt område, eller kanskje er du i en organisasjon med en uttalt og gjennomarbeidet policy for sikkerhet og beredskap, og du har en klar bestilling og medfølgende ressurser.

Du må uansett vurdere hvordan du gjør best nytte for deg. Fra hvilken posisjon bidrar du mest og best til krisehåndtering? Skal du dirigere og oppildne til innsats fra sidelinjen, eller skal du være på banen og selv trøkke til i taklingene?

Mitt råd er å gjøre en solid vurdering av din egen rolle opp mot kriseorganisasjonen og kommunisere både overfor ledelse og laget hvordan du ser for deg å jobbe.

Les også: God krisehåndtering forutsetter en solid kriseorganisasjon

I hovedsak har du to muligheter:

1. Være koordinator for daglig beredskapsarbeid og ha en funksjon i kriseledelsen (spillende trener)
  • Som spillende trener bør du være blant dem som har best ferdigheter også. (En daværende spillende trener valgte å formulere det slik foran et straffespark: Det e bedre at I scorer enn at du bommer).
  • Du kjenner planverket og rutinene best og får være med å operasjonalisere din egen plan.
  • Du risikerer å være for dominant og passivisere de andre.

2. Kun beredskapskoordinator uten fast plass på laget
  • I store bedrifter kan man ha råd til at personen står på utsiden
  • En person med klare oppgaver og myndighet. Gjerne en beredskapskoordinator eller beredskapssjef.
  • Du hefter i mindre grad ved beslutningene tatt av kriseledelsen.
  • Din rolle som veileder er tydeligere

Det kan være smart med hjelp utenfra iblant, særlig med opplæring. Det er også et godt råd å utveksle erfaringer med noen med tilsvarende funksjon i en annen virksomhet.

Gode forutsetninger?

Vi ser ofte at sjefaspektet og lederfullmaktene ved beredskapskoordinator-rollen er vage. Uten en ledelse som er bevisst, anerkjennende og støttende rundt beredskap, har du sannsynligvis uklare rammer for funksjonen.

Les også: Hvorfor en kriseledelse må være nivådelt

Den beste måten å skape motivasjon for spillerne på beredskapslaget er at virksomheten ser på dette arbeidet som meritterende. En posisjon i beredskapsapparatet må tjene karrieren. Toppledelsen må synliggjøre at deltakelse krisestaben er et tegn på at man satser på vedkommende. 

I den grad du er i stand til det bør du påvirke ledelsen for å få til en enklest mulig kriseorganisasjon og at den forventer hyppige øvelser.

Forme rollen

Laget trenger en som går foran og sikrer at alle lærer seg grunnleggende ferdigheter. Det gir folk selvtillit og gode forutsetninger for å håndtere en krise. Dette gjør du blant annet ved å sørge for jevnlig øvingsaktivitet som er overkommelig for krisehåndteringsorganisasjonen din. I tillegg bør du se til at alt det praktiske er godt tilrettelagt, slik at de andre på laget ditt opplever å komme til dekket bord. Gjør dette uten å ta fra dem initiativ og ansvar, og uten at du ender opp som slaven deres.

Hva kan du faktisk gjøre?

Uavhengig av hvilken modell du velger å jobbe etter skaper de følgende punktene en god ramme for arbeidet ditt:

1. Formidle forventninger
Her må du se på deg selv som en tilrettelegger. Budskap og framføring må toppledelsen stå for. In persona.

2. Spørre hva laget trenger i tillegg til beredskapsplanen og fasilitetene
Det er lett å undervurdere effekten av å ha et eget rom til å øve og håndtere kriser.

3. Avklare villighet og skikkethet hos kandidatene til kriseorganisasjonen
Begge forutsetningene må være til stede.

4. Lage en øvingsplan
I det minste en enkel øvingsplan, men om ambisjonene er til stede, en mer avansert plan for utvikling av beredskap og krisehåndtering. Uansett må den bygge på lagets innspill og dine faglige vurderinger. Skal det bli et godt lag av dere er dere nødt til å møtes jevnlig.

5. Gjennomføre det som er planlagt (øving)

6. Hva har du oppnådd med øvelsene?

  • Mål responstid for varsling før og etter øvelsesserie. Del resultatene og diskuter dem med laget.
  • Diskuter hvordan den enkelte opplever at ferdighetene blir bedre og om rolleforståelsen blir klarere.
  • Beredskaps-quiz som sjekker kunnskapen om planverket

Denne evalueringen vil garantert gi engasjement i krisestaben 

Les også: Gitar, golf og beredskap

Innspillene jeg kommer med her er ingen fasit, men bygger på erfaringer jeg har gjort ute i virksomhetene.

Å finne sin rolle i dette landskapet er viktig, ikke bare for deg selv, men for hvor effektiv du klarer å være.

 

New Call-to-action

 

 

Temaer: Beredskap, kriseledelse


Morgan Grindheim's photo

Av: Morgan Grindheim

Morgan er utdannet ved Universitetet i Stavanger og Politihøgskolen, og har jobbet med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i 15 år. Han har ledet prosjekter, og vært rådgiver for både næringsliv og offentlig virksomhet, innenfor risikobasert styring av sikkerhet og beredskap. Han har også arbeidet mye med endringsledelse knyttet til organisering og bygging av krisehåndteringsevne. Morgan er partner og daglig leder i One World.

Følg på LinkedIn

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

Slik skaper du et beredskapsrom