Hva jeg lærte om sikkerhet, beredskap og krisehåndtering på min tur over Grønland.

Av Halvor Marius Hagen 25. okt. 2017

Camp i vind - Fullframe-938745-edited.jpgI april i år ledet jeg en gruppe over innlandsisen på Grønland. Før avreise skrev jeg et innlegg her på beredskapsbloggen, der jeg sammenlignet forarbeidet før en slik ekspedisjon med rutiner vi kan finne i risikoeksponert virksomhet.

Men hva nå, trygt hjemme i Norge, noen kilo lettere, mange opplevelser rikere? Hever vi glasset, krysser av i boka for gjennomført og beveger oss mot nye mål? For gjestene er kanskje svaret ja, for meg som ansvarlig guide, er svaret nei.

Du kan lese om forberedelsene til turen her

Ekspedisjonen som helhet må kunne betegnes som en kanonsuksess: Vi nådde målet vel innenfor tidsfristen vi hadde satt, uten alvorlige uhell eller skader, og alle gjestene satt igjen med en opplevelse de vil bære med seg gjennom hele livet. En følelse av mestring og stolthet.

Men selv om alle kom trygt over isen var det tilfeller som sett i et sikkerhetsperspektiv, ikke var optimale. Ingen store kriser, men små hendelser som ble fanget opp og håndtert før de fikk utvikle seg.

Så kan en spørre seg om det skyldtes gode forberedelser, god håndtering eller flaks. Jeg er tilbøyelig til å hevde at fordi vi hadde forberedt oss godt, håndterte vi dette godt. Vi hadde gjort en grundig risikoanalyse og kartlagt mulige hendelser, årsaker, risikoreduserende tiltak og hvordan vi skulle håndtere ulike scenarioer.

Les mer: Risikoanalyse handler ikke først og fremst om avanserte digitale verktøy

Et mikrokosmos for krisehåndtering

Det gamle ordtaket –lita tue kan velte stort lass, er meget relevant i ekspedisjonssammenheng. Selv banale hendelser har et katastrofepotensiale under såpass ekstreme forhold som på innlandsisen på Grønland. 

Når sålen på støvelen til en av deltakerne løsner, handler det ikke bare om denne deltakerens komfort. Det handler om hvorvidt vedkommende kan fullføre ekspedisjonen, og dermed også om hele gruppa kan det.

Hendelsen illustrerer hvilket mikrokosmos for krisehåndtering en slik ekspedisjon er: Varsling (deltaker meldte fra med en gang), beredskap (reparasjonssett) tørking og liming (krisehåndtering) sørget for at hendelsen ble håndtert før den fikk utvikle seg til en krise.

I mine notater skriver jeg at lim som også fungerer på gummi, skal være med i reparasjonssettet. Dette underbygger prinsippet om at alt medbrakt utstyr skal ha minimum to funksjoner for å holde kontroll på vekten. Også sender jeg en vennlig tanke til deltakeren som hadde tatt med gummilim på eget initiativ.

Internkommunikasjon

Mine ekspedisjonsdeltakere er drillet i å melde fra med en gang noe ikke er som det skal. De har klar instruks om heller å melde for mye, og at vi som har vært mye på tur har den beste forutsetningen for å avgjøre om et problem krever ekstra tiltak.

Gnagsår er en fiende som lurer der gjentakende bevegelser skaper friksjon mellom hud og tekstil eller hud mot hud. Vi er på vakt når det gjelder føttene, men ikke så vant til å kjenne etter litt lenger opp, der bena møtes. Gnagsår på rumpeballene kan være like kritisk som på føttene og sette en deltaker helt ut av spill. En god dose vaselin stoppet heldigvis et slikt tilløp enkelt. Fordi deltakeren varslet med en gang, og vaselin var en del av beredskapen.

Makkersjekk

Alle som går over Grønland forstår at kulde er en utfordring og er forberedt på å verne seg mot frostskader. Overflatiske frostskader som den beskrevet kan komme meget fort, men faren er at man ikke kjenner det lett selv. Derfor er makkersjekk så viktig og noe vi trener på når vi forbereder oss til turen.

En av deltakerne gikk uten ansiktsmaske en godværsdag og merket ikke hvordan kulda kom snikende mot slutten av dagen. Makkeren hennes oppdaget en begynnende frostskade på nesa og meldte fra til meg. Vi startet umiddelbart med oppvarming, hun fikk på seg ansiktsmaska og kunne fortsette uten problemer.

Hendelsesevaluering

I etterarbeidet må disse hendelsene evalueres. Hvorfor oppstod de? Hadde vi rutiner som skulle avverget dem? I så fall, hva fungerte ikke? Hvis ikke, hvilke tiltak kan vi gjøre? Hvordan håndterte vi hendelsene - kunne det vært gjort bedre? Og, ikke minst, hva ville konsekvensene blitt dersom vi ikke hadde håndtert dem - er beredskapen god nok til å håndtere en krise som har fått utvikle seg?

Det er lett å la det litt for dårlig utstyrte reparasjonskittet, den lille kursendringen gjennom brefallet, eller utstyr som ikke holdt mål, bli tanker og notater som blir glemt når en er nede i fra breen, for å så dukke opp under en senere ekspedisjon.

På samme måte må det i en bedrift finnes et system for å registrere uønskede hendelser, og en vilje og, ikke minst, en kultur for å bruke systemet.

Les mer: Evaluering av hendelser har mye å si for virksomhetens omdømme 

Den siste, viktige jobben

Jeg kunne lagt min logg og mine notater i en arkivskuff på hovedkontoret. Så kunne jeg tittet i dem neste gang jeg skulle på tur. Problemene med dette er innlysende: Ingen andre får ta del i mine erfaringer, og kompetanseoverføringen er mer eller mindre lik null.

Når jeg fører dette inn i et digitalt krisestøtteverktøy og gjør det søkbart og tilgjengelig for alle som står overfor samme utfordring, har vi et helt annent utbytte.

I dette systemet ligger også risikoanalysen, som jeg oppdaterer med den nye kunnskapen jeg har tilegnet meg.

En risikoanalyse og en beredskapsplan er dokumenter som må være levende og stadig utvikles. Mitt ønske og mål er at nestemann som guider over isen, i enda større grad skal ha marginene på sin side, og at opplevelsen blir enda bedre for gjestene.

Og som i alt sikkerhetsarbeid er det ikke en ukjent Mister X som kan nyte godt av arbeidet. Kanskje er det jeg som om ikke lenge igjen står på Vestkysten med et nytt følge. Og gjesten - kanskje det er deg!

 

 Slik skriver du beredskapsplan ebok_CTA

 

 

Temaer: Beredskap, Krisehåndtering, Evaluering


Halvor Marius Hagen's photo

Av: Halvor Marius Hagen

Halvor Marius er utdannet bioingeniør og har jobbet i Forsvaret, Kripos og Politiets Utlendingsenhet. Han har siden barnsben av drevet et variert friluftsliv sommer som vinter, med både lengre og kortere turer på ski, til fots i kajakk eller kano. Har blant annet gått over Grønland og Nordvestpassasjen på ski og padlet Big Salomon River i Canada. Halvor Marius jobber som rådgiver i One World.

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

New Call-to-action

Siste innlegg