Hvem eier sannheten under en krise?

Av Jarle Ramskjær 28. nov. 2017

P9270106stor.jpgKrisekommunikasjon handler om mer enn pressehåndtering. Det handler om virksomhetens kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere, ansatte, medier og befolkningen. Det handler om evnen til å formidle viktige og presise budskap på en effektiv måte under stort tidspress.

For hva skjer egentlig når det ikke er samsvar mellom hvordan virksomheten oppfatter situasjonen og hvordan den blir fremstilt i media? Hvem eier da sannheten?

Denne artikkelen er basert på et foredrag forfatteren holdt på CIM-konferansen september 2017

Kommunikasjon er makt

Alle virksomheter har en idé om hvordan de ønsker å bli oppfattet av sine interessenter. Dessverre er ikke dette alltid omforent med hvordan den faktiske situasjonen er, og da er det enkelt å falle for fristelsen å enten stoppe all kommunikasjon, eller gi et ukorrekt bilde.

Fra et krisehåndteringsperspektiv er begge deler en svært dårlig løsning. Det sender et signal om at virksomheten hverken har, eller klarer å gjenvinne, kontroll over situasjonen. Dersom man velger å ikke kommentere en hendelse, eller kun formidler svært generelle svar, har man i realiteten gitt fra seg muligheten til å påvirke situasjonsbildet og interessenters oppfatning av virksomheten.

Les mer: Krisekommunikasjon: Slik styrker du bedriftens omdømme under en krise

Synonymer til løgn

Ved å pynte på virkeligheten risikerer man å havne i en svært pinlig situasjon i ettertid. Det kan svekke virksomhetens kredibilitet for all fremtid, og det kan føre til alvorlige konsekvenser for de involverte lenger ned i systemet.

Ta for eksempel situasjonen i Meymaneh, Afghanistan i 2006. Som følge av karikaturtegningene av Muhammed angrep en væpnet folkemengde den norskledede ISAF-leiren i området.

I boken «Fredsnasjonen» beskriver journalist og forfatter Kristoffer Egeberg dette på en interssant måte. Forsvarsledelsen bestemte seg for å styre all kommunikasjon om hendelsen som utspilte seg. De formidlet informasjon om at de norske soldatene kun benyttet seg av ikke-dødelige midler, og at de fikk god hjelp fra det lokale politiet. Problemet var at departementets budskap ikke samsvarte med den faktiske situasjonen. Soldatene kjempet for livet, og til og med feltpresten ladet våpenet. De var alle forberedt på å dø.

Det skjedde heldigvis ikke, og forhåpentligvis er det få tilfeller hvor forskjellen mellom gitt informasjon og reelle fakta er så stor. Men vi kommer ikke unna at en situasjon ser svært ulik ut for en på taktisk-nivå i kriseledelsen kontra en på strategisk nivå.

Les mer: Hvorfor kriseledelsen må være nivådelt.

Bli en foretrukken kilde til informasjon

Så hvem eier egentlig sannheten, og hvem bør få uttale seg til virksomhetens interessenter? Svaret på dette spørsmålet vil variere, avhengig av typen virksomhet. Det viktigste er at det er avklart på forhånd, og at gode prosesser for informasjonsformidling er på plass før en uønsket hendelse oppstår.

Ved å ta initiativ til kommunikasjon og stille virksomheten tilgjengelig for pressen, interessenter og ansatte vil man sikre seg en plass ved bordet hvor den aktuelle hendelen blir diskutert.

Det beste vil være om virksomheten blir den foretrukne informasjonskilden for den aktuelle hendelsen. Dette er bare oppnåelig dersom du er raskt ute og formidler korrekt informasjon – og at du har etablert kontakt før krisen i det hele tatt inntreffer. Dersom du ønsker å hindre spekulasjoner, rydde opp i feil og misforståelser, og til en viss grad sette agendaen ved informasjonsutvekslingen handler det om å ha og skape tillit til deg som kilde. Det gjelder mot alle interessenter, ikke kun journalister.

En virksomhet som bommer med kommunikasjonen kan risikere å skape seg selv en kommunikasjonskrise i tillegg til den operative krisen. Du vil ikke bli hyllet for å gjemme deg bak uforståelige formuleringer. Vær tilstede og ta styringen. Det vil bli verdsatt av både interessenter og involverte. Folk tilgir feil så lenge det blir erkjent og rettet opp i.

 

 Slik skriver du beredskapsplan ebok_CTA

 

Temaer: Media og Krisekommunikasjon


Jarle Ramskjær's photo

Av: Jarle Ramskjær

Jarle er Partner i Holtan+Partners og har lang erfaring med strategiutvikling og gjennomføring av kommunikasjonsplaner knyttet til virksomhetsledelse, salg og store prosjekter. Han er særlig kunnskapsrik om problemstillinger knyttet til forsvar, sikkerhet og beredskap. Jarle kan vise til solid praktisk erfaring fra posisjonene han har innehatt og gjennom å ha bistått en rekke kunder som rådgiver.

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

New Call-to-action

Siste innlegg