Hvem er best på krisehåndtering - det offentlige eller næringslivet?

Av Eskil Leirbekk 3. jan. 2018

Best_på_krisehåndtering-051631-edited.jpgFor første gang har noen kartlagt hvordan beredskap og krisehåndtering blir prioritert i både offentlig og privat sektor. Krisestyringsundersøkelsen 2017 er et dansk pionerarbeid som gir god innsikt i hvordan det jobbes med dette fagfeltet i Danmark. Vi har lest rapporten fra undersøkelsen og mener den i stor grad er relevant for norske forhold også.

Er vi klar, når krisen rammer? er tittelen på undersøkelsen Beredskapsstyrelsen og Dansk Industri gjennomførte i september 2017. I undersøkelsen har 225 private og offentlige organisasjoner besvart, noe som gir et solid innblikk i hvordan det står til med krisehåndteringsevnene til danskene. Vi gjengir noen av de mest interessante funnene her.

Cyber stjeler risikobildet

IT-relaterte hendelser tar stor plass hos respondentene. 30 prosent svarer at de har vært utsatt for cyberkriminalitet de siste to årene. 66 prosent vurderer at det samme kan lede til en krise for organisasjonen deres i løpet av de neste to årene. 

Tilsvarende har 33 prosent av respondentene opplevd et sammenbrudd i IT-forsyningen, mens 63 prosent vurderer at dette vil kunne være årsaken til en krise i den nærmeste fremtid.

Så langt er det sammenfallende tall mellom offentlig og privat virksomhet. Når vi beveger oss til tredje plass på lista over mulige risikoer, er det tydelig skiller.

Private virksomheter har svikt fra leverandører på denne plassen, kommunene har oversvømmelse eller ekstremvær, mens statlige organisasjoner har alvorlig skade på omdømmet som nummer tre.

 

Klikk på bildet for større versjon

Risikobevissthet.png

Private organisasjoner svikter i planarbeidet

Loven pålegger våre offentlige virksomheter å lage beredskapsplaner og sikre en viss grad av krisehåndteringsevne. Slik er det også i Danmark. Dette er nok hovedårsaken til at offentlige virksomheter er mer enn dobbelt så gode til å lage planer for å håndtere uønskede hendelser.

En plan er allikevel ubrukelig med mindre den er alminnelig kjent, det er knyttet ansvar til de ulike delene og den er forankret hos ledelsen. 84 prosent svarer at planen har blitt oppdatert de siste to årene. 68 prosent svarer at planen er alminnelig kjent i organisasjonen. 62 prosent av dem som har en plan svarer at ledelsen støtter planen og prioriterer krisehåndtering internt i organisasjonen.

 

Klikk på bildet for større versjon

Beredskapsplaner.png

Lang vei fra plan til handling

Det er mennesker og ikke planer som håndterer kriser. Selv om undersøkelsen viser at de fleste organisasjonene har ajourførte planer for krisehåndtering, er det sviktende innsats på utdannelse, øvelse og løpende evaluering for å sikre at organisasjonen har kompetansen som skal til for å håndtere kriser.

Knapt 32 prosent av respondentene har gjennomført kompetanseutvikling som skal sikre at medarbeidere eller den strategiske kriseledelsen er rustet til å ta riktige beslutninger før, under og etter håndteringen av en krise.

Kun 35 prosent har i løpet av de siste to årene gjennomført øvelser med et element av krisehåndtering, som tester og utvikler organisasjonens medarbeidere, krisehåndteringsplan, materiell og samarbeidsevner.

44 prosent har, med utgangspunkt i krisehåndteringsplanen, utviklet klart definerte strategiske mål og verdier å navigere etter under en krise.

Når det gjelder evaluering av tidligere kriser, er tallene litt bedre. 62 prosent har svart at de har evaluert tidligere kriser for å avdekke hva som fungerte godt under den gjeldende hendelsen. Det gir kunnskap om hva som skal bestå og forbedres, og hva som fungerte mindre godt og derfor bør endres.

 

Klikk på bildet for større versjon

Øvelser.png

Har du en plan?

Tilhører din virksomhet den prosentandelen som enten ikke har eller som har mangler i sin beredskapsplan? Kanskje kan du finne nødvendig inspirasjon her. 

 

 

Guide til Risikovurdering ebok_CTA

 

Temaer: Beredskap, Krisehåndtering


Eskil Leirbekk's photo

Av: Eskil Leirbekk

Eskil jobber som prosjektleder i One Voice med ansvar for å implementere CIM hos kundene som anskaffer det, både i Norge og internasjonalt. Han har bakgrunn som offiser fra Luftforsvaret og har jobbet med Integrated Logistics Support hos Kongsberg Defence Systems.

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

Guide til risikovurdering

Siste innlegg