Hvorfor en kriseledelse må være nivådelt

Av Yngve Dyrøy 31. mai. 2016

Strategisk_kriseledelse-989889-edited.jpgAlle ledere vil naturlig ønske å være i en strategisk ledergruppe, men når det kommer til kriseledelse, er det "less is more" som gjelder. Et overbefolket strategisk nivå (nivå tre) fører gjerne til sammenblanding av roller og arbeidsoppgaver med operasjonelt nivå (nivå to).

Vi erfarer at dette sitter langt inne hos mange ledere, men når krisen er et faktum, vil en strømlinjet kriseorganisasjon være den beste forutsetningen for å håndtere krisen på en hensiktsmessig måte.

Prinsippene for krisehåndtering

For å forstå hva strategisk kriseledelse egentlig handler om, er det viktig å forstå prinsippene for krisehåndtering:

  1. Ansvarsprinsippet
    Den i organisasjonen som har ansvaret for et fagområde i en normalsituasjon, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for å håndtere ekstraordinære hendelser innenfor området.
  2. Likhetsprinsippet
    Den organisasjonen man opererer med under kriser, skal i utgangspunktet være mest mulig lik den organisasjonen man har til daglig.
  3. Nærhetsprinsippet
    Kriser skal organisatorisk håndteres på lavest mulig nivå.
  4. Samvirkeprinsippet
    Myndigheter, virksomheter og etater har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Kriseorganisasjonens nivåer

 

Nivaer_krisehandtering_illustrasjon.png

Jo lenger opp i nivåene vi kommer, jo mindre arbeid er det å utføre. Det skal ikke være like mye å gjøre på nivå tre som på nivå to. Merk også at både perspektiver og oppgaver er vesentlig forskjellige.

Når blir det problemer?

Dette ser greit ut på papiret og reflekterer beste praksis. Vi erfarer likevel at det er vanskelig å få til i mange organisasjoner. Hvorfor er det slik?

Vel, først og fremst handler dette om forfengelighet, og slik jeg nevnte innledningsvis, en leders naturlige forventning om å være til stede og direkte involvert på det øverste hierarkiske nivået.

Dernest handler det om at ledere gjerne vil være med der avgjørelser tas slik at de kan ta styring, vise handlekraft og påvirke den kortsiktige situasjonen direkte – ofte i konkurranse med det operative nivået (som gjerne har både bedre oversikt og innsikt). Det langsiktige strategiske perspektivet er rett og slett langt mindre spennende og ikke i nuet.

Endelig handler det om mangel på erkjennelse. Det er ikke sikkert at man ser på dette som et problem og tenker at det ikke kan skade å ta med alle, eller at det er fint å inkludere så mange som mulig.

I en overbefolket strategisk kriseledelse er risikoen overhengende for at arbeidsledige medlemmer fra nivå tre blander seg inn i oppgavene til nivå to.

Mottiltak

Den viktigste forutsetningen for å lykkes med å strømlinjeforme krisehåndteringen er at de nevnte prinsippene for krisehåndtering er reflektert i kriseorganisasjonen og dokumentert i beredskapsplanen. Det gir nødvendig innsikt og bevissthet om hvorfor man gjør det man gjør.

Videre er det viktig at strategisk nivå øver riktig. De som lager øvelsene må tilpasse dem slik at de treffer rett nivå. Ledergruppen skal ikke trene på å håndtere oppgave som i det daglige håndteres utmerket på et lavere nivå i organisasjonen.

Øvelsene på strategisk nivå kan fort oppfattes som temmelig intetsigende, men det gjelder å benytte seg av rett kompetanse for å gi øvelsene innhold og utbytte. Kommunikasjonsøvelser og pressehåndtering er viktige ingredienser i et øvelsesopplegg for dette nivået.

> Les også: Krisekomunikasjon: Slik styrker du bedriftens omdømme under en krise

Strategisk nivå

Det kan være et problem for virksomhetens beredskapsorganisasjon å utfordre ledelsen på om strategisk kriseledelse er optimalt sammensatt. For å lette den prosessen, vil jeg her gi noen retningslinjer for hvordan strategisk kriseledelse bør settes sammen.

  • Øverste leder er også øverste ansvarlige i kriseledelsen
  • Kommunikasjonslederen hører naturlig hjemme i denne gruppa
  • Øverste ansvarlige linjeleder som er direkte berørt av krisen er også med
  • Det kan også være aktuelt med juridisk kompetanse
  • Gruppa trenger vanligvis egen loggfører


Det er neppe nok oppgaver til at en slik gruppe bør bestå av flere enn maksimalt fire-fem personer. Det er meget viktig at strategisk nivå ikke overtar oppgaver fra operativt nivå, men er tilgjengelig når dette nivået trenger støtte. Husk at strategisk nivå tenker langsiktig - ikke nåtid.

Organisasjon og utførelse like viktig

Dette høres kanskje merkelig ut, men jeg mener at det under en krise er like viktig å drive linjeorganisasjonen som det er å drive kriseledelse. Dette kommuniseres ikke like godt i organisasjonen. Det at man inngår som en del av kriseorganisasjonen er som regel tydeliggjort, men det er øverste leders ansvar å sørge for at strukturen opprettholdes og at arbeidsoppgavene utføres på det nivået de hører hjemme.

 

New Call-to-action

 

 

Temaer: Ledelse, Krisehåndtering


Yngve Dyrøy's photo

Av: Yngve Dyrøy

Yngve er partner i One World. Han har mer enn 25 års erfaring med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Han er utdannet ved Politihøgskolen og har i tillegg en mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse fra Universitetet i Stavanger. Yngve har blant annet jobbet ved Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Norges Bank. Videre har han bred prosjektlederfaring med gjennomføring av ulike teknologiprosjekter. Yngve har de siste årene erfaring med beredskapsstøtteverktøyet CIM gjennom masterstudier, ansvarlig for implementering og systemeier i Norges Bank og som prosjektleder for innføring av CIM i en rekke organisasjoner.

Følg på LinkedIn

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

Slik skriver du beredskapsplan