Mye å lære om samfunnssikkerhet og beredskap i dramaserie fra NRK

Av Yngve Dyrøy 17. okt. 2017

Samfunnssikkerhet_og_beredskap-261771-edited.jpg

Hvordan kunne noen uhindret parkere en varebil full av sprengstoff inntil høyblokka i Regjeringskvartalet? I sitt hørespill, "22. juli - Hvordan kunne det skje?" forsøker NRK Radioteateret å svare på dette og flere vanskelige spørsmål om terrorhendelsene som rammet oss så hardt i 2011. NRK gjør et flott arbeid med å synliggjøre dilemmaer og interessekonflikter, og det er noe å lære for alle oss som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap.

Her kan du høre serien  

NRKs serie er fiksjon, la det være klart. Serien bygger på 22.juli-kommisjonens rapport og har lykkes særdeles godt med å framstille hvilke avveininger, vurderinger, prioriteringer og ansvarsforhold som lå til grunn for at det kunne gå galt denne fatale dagen.

NRK har gjort et imponerende stykke arbeid med å sette seg inn i hvilke utfordringer vi har i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap og formidler dette på en effektiv måte.

Serien tar for seg perioden 2001 og frem til i dag. Med 22. juli-kommisjonens rapport som referanse viser serien også med all tydelighet konsekvensene av den manglende gjennomføringsevnene som har preget særlig justissektoren i perioden.

Les mer: Dette må du vite om krisehåndtering

De vanskelige spørsmålene

Både folk flest og vi fagfolk har stilt de samme spørsmålene i etterkant av 22. juli 2011. I begynnelsen var svarene vage og lite konkrete. Så kom 22. juli-kommisjonens rapport med tydelige funn og klar ansvarsfordeling.

Allikevel er det noe forløsende med innsikten vi får når Radioteateret stiller de samme spørsmålene. I dramatiseringen kommer det intelligent fram hvordan sektortankegang, kamp mellom ulike etater, økonomiske rammer og politiske kuvendinger skaper uoverstigelige hindringer for arbeidet med å bedre samfunnssikkerhet og beredskap. 

Les mer: Kampen om beslutningene: Hvilken spesialist får best gjennomslag hos ledelsen?

Det krevende sektorprinsippet

Serien makter også å tydeliggjøre hvilke strukturelle utfordringer man møter når man skal tenke nytt i det offentlige Norge.  På dette området er det gjort lite siden 2011, og etter min mening er dette det største hinderet for effektivitet på området.

Særlig sektorprinsippet bidrar til ansvarsfraskrivelse og sendrektighet. I serien tar man for seg den manglende stengingen av Grubbegata. Her kommer godt frem hvor mange instanser som må involveres i en slik prosess og at risikoforståelsen hos beslutningstagerne i de ulike instansene er svært forskjellig. Risikoen for at noen kunne parkere en varebil full av sprengstoff inntil høyblokka i Regjeringskvartalet var godt kjent, og fagfolk hadde forsøkt å stenge gata i årevis. Så hvorfor var det ingen som skar gjennom og besluttet stenging?

Hva har vi lært?

«Det er en kultur for å ikke gjøre det man vet man burde, men heller gjøre det som lønner seg på kort sikt» sier hovedpersonen Frank Aamodt i siste episode. Han viser til hvordan politikere og byråkrater tenker og prioriterer i viktige spørsmål. Jeg mener han treffer blink med denne begrunnelsen for hvorfor det er så vanskelig å få til endringer.

Les mer: K-U-L-T-U-R for sikkerhet og beredskap

Jeg tror det er flere enn meg som lurer på om vi egentlig har lært noe av 22. juli. I Riksrevisjonens oppfølgingsundersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap (20016-2017) finner vi et illustrerende eksempel. Der fastlås det blant annet at politi og Forsvaret ikke har styrket samarbeidet når det gjelder objektsikring. Det betyr at bygninger og organisasjoner som samfunnet er avhengig av, neppe får rask og effektiv sikring en krisesituasjon. 

Radioteateret belyser viktige samfunnsspørsmål med sitt hørespill. Det er underholdende og engasjerende for folk flest og burde være pensum for alle som jobber med samfunnssikkerhet.

Takk til NRK for at dere går grundig til verks, og at dere våger å stille viktige spørsmål som har betydning for oss alle. NRK selv hevder at dette er en fiksjonsserie, men jeg er usikker på hvor stor del av manuset som faktisk er fiksjon. Jeg er imponert.

 

New Call-to-action

 

Temaer: samfunnssikkerhet


Yngve Dyrøy's photo

Av: Yngve Dyrøy

Yngve er partner i One World. Han har mer enn 25 års erfaring med sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Han er utdannet ved Politihøgskolen og har i tillegg en mastergrad i risikostyring og sikkerhetsledelse fra Universitetet i Stavanger. Yngve har blant annet jobbet ved Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Norges Bank. Videre har han bred prosjektlederfaring med gjennomføring av ulike teknologiprosjekter. Yngve har de siste årene erfaring med beredskapsstøtteverktøyet CIM gjennom masterstudier, ansvarlig for implementering og systemeier i Norges Bank og som prosjektleder for innføring av CIM i en rekke organisasjoner.

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

New Call-to-action

Siste innlegg