Sjef både i gode og onde dager?

Av Kristian Pettersen 25. jul. 2017

kiseleder.jpgDen ultimate testen for en toppleder er å lose bedriften gjennom en krise. Spørsmålet er om kapteinen skal stå til rors, eller om han i det hele tatt skal være på brua når det stormer som verst.

Vi har gjentatte ganger påpekt hvordan det overordnede ansvaret for sikkerhet og beredskap og krisehåndtering tilligger topplederen. Det er et ansvar som ikke kan delegeres.

Suksessfulle ledere har et sett med egenskaper som gjør dem nettopp det- suksessfulle. Disse egenskapene anvendes da i et kjent miljø med kjente rammer og forutsigbare hendelser. Også de uforutsigbare hendelsene er på sett og vis forutsigbare.

Hva skiller krisen fra daglig drift?

I en krise vil organisasjonen ha behov for de samme gode egenskapene som gjør lederen til sjef. Forskjellen er at nå er omgivelsene fullstendig snudd på hodet og en rekke nye forutsetninger og ukjente faktorer kommer i spill:

  • Tempo. Spesielt i starten av en krisesituasjon kan utviklingen gå svært raskt.
  • Tidsvinduet er begrenset. Avgjørelser må tas i rett tid, ellers lukkes tidsvinduet for godt.
  • Situasjonen er uoversiktlig. Man må ta avgjørelser på spinklere grunnlag enn ellers.
  • Alvorlighetsgrad. Liv og helse for ansatte og tilknyttede kan stå på spill - i mange tilfeller også hele virksomhetens eksistens.
  • Usikkerhet og engstelse i omgivelsene. De du vanligvis støtter deg til kan handle annerledes enn hva du er vant til.

Les mer: Krisehåndtering: Derfor vil det gå galt 

Tempo

Mange toppledere vil tenke at de er gode til å ta raske avgjørelser. De er vant til at en mulighet eller utfordring plutselig dukker opp, og at tidsvinduet for handling kan være kort. Til det vil jeg komme med to betraktninger.

Den første handler om den forutsigbare uforutsigbarheten. Til daglig handles det innefor en kjent sfære med kjente aktører og forutsetninger. Man har vært gjennom mange tilsvarende situasjoner før, og man har tenkt gjennom, og forberedt seg på, en rekke sannsynlige scenarioer. Altså er beslutningsgrunnlaget allerede rimelig godt og behovet for informasjonsinnhenting ikke så stort som når man står overfor noe helt ukjent.

Den andre betraktningen gjelder omgivelsene. I en krise er det ikke bare tempoet høyt. Situasjonen er uoversiktlig, informasjonen mangelfull, medarbeiderne engstelige og konsekvensene dramatiske - alt på en gang. Og du har aldri erfart det før. Du er ikke trent til å takle det.

Forskjellen mellom å reagere raskt med en investeringsbeslutning når en mulighet plutselig byr seg, og å redde livene til medarbeiderne på en brennende plattform, er formidabel.

Les også: Full kontroll på kortest mulig tid

Kvaliteten på beslutningene

I mangel av tilstrekkelig informasjon vil de fleste ledere forsøke å drøye en beslutning til de har et bedre grunnlag. I en normalsituasjon er dette som regel en klok handlemåte.

I en krise kan det bety at du mister en god mulighet, og du risikerer at omstendighetene tvinger deg i en uønsket retning. Du mister en sjanse til å styre utviklingen. 

Jeg støtter meg til ordtaket om å ikke gjøre det beste bli det godes fiende og hevder at et akseptabelt tiltak til rett tid under en krise er bedre enn å vente på en perfekt løsning.

Les også: Går krisen over hvis man lar være å ta beslutninger?

Stol på fagfolkene

Er det da gode skuespilleregenskaper som gjør at enkelte toppledere framstår med ro, tydelighet og medfølelse og gir inntrykk av at de har kontroll under en pågående krise?

Nei, det disse lederne gjør, som hjelper dem gjennom slike situasjoner, er først og fremst tre forhold:

 
Moderne krisehåndtering er på alle måter et fag for spesialister, og suksessen er avhengig av hvor godt forarbeid man har gjort. Disse spesialistene etablerer prosedyrer og trener på dem. Slik kan vi godt si at man da har et forsprang på krisa, eller rettere sagt, de har kortet ned på beslutningstiden og kan ta bedre beslutninger på den knappe tiden som er til rådighet.

Det betyr ikke at topplederen ikke skal være tett på under en krise. Det betyr bare at lederen er bedre i stand til å ivareta de langsiktige perspektivene på en god måte, slik som omdømmet og kritiske aspekter for driften. Særlig bør lederen fokusere på hva som skal til for at driften raskest mulig kan komme tilbake til normalsituasjonen når krisen er under kontroll.

 

Takler virksomheten din en uønsket hendelse? Ta Beredskapstesten her!

 

Temaer: Ledelse, Krisehåndtering


Kristian Pettersen's photo

Av: Kristian Pettersen

Kristian er kurs- og kompetanseleder / prosjektleder i One Voice og jobber som en del av enheten som ivaretar prosjektbistand og kundeleveranser. Han har befals- og krigsskoleutdanning fra Forsvaret, har studert ved University of Berkeley, California, og har en mastergrad i statsvitenskap fra NTNU.

Følg på LinkedIn

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

Beredskapstesten