Trenger en trusselvurdering i skolen å omfatte skoleskyting?

Av Frode Lien Otnes 16. feb. 2016

shutterstock_85987783.jpg
I Norge har vi aldri hatt skoleskyting. I risiko- og sårbarhetsanalyser kan vi vanskelig forestille oss at det kan skje. I sin nylig oppdaterte rapport, Nasjonalt Risikobilde 2015, sier Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at det norske samfunnet bør forberede seg på skoleskyting. Hvordan skal vi ta dette innover oss?

Trusselen

Vi må anta at det finnes potensielle skoleskytere i Norge – et stort antall elever og tidligere elever faller inn under beskrivelsen av en potensiell skoleskyter. Hvem er så denne skoleskyteren, eller trusselaktøren, som har en intensjon om å true elever og læreres liv og helse? Hva har forårsaket slike tanker, og hva gjør ham i stand til å gjennomføre en så grusom handling? Forskning og statistikk på utallige hendelser peker på en rekke forhold: 

  • Gutt 12-21 år (flest mellom 16-17), elev eller tidligere elev ved skolen
  • Utsatt for langvarig mobbing og utestengelse
  • Psykisk ustabil, uttrykte selvmordstanker
  • Hevnmotivert mot dem han mener er ansvarlig for situasjonen
  • Føler seg lite verdt og ikke trodd på – ingen vil hjelpe
  • Få eller ingen venner eller tilhørighet til sosiale grupper
  • Følelse av håpløshet

Finnes denne gutten på din skole? Jeg antar at det finnes minst en ved hver ungdomsskole i Norge, som faller inn under denne beskrivelsen. Derfor skal vi jobbe med å analysere et skoleskytingsscenario i barne- og ungdomsskolen. Ikke kun i videregående utdanning, universiteter og høyskoler.

Intensjon og vilje

I analysen av en mulig trussel bør vi kunne si noe om det finnes en elev, eller tidligere elev, med intensjon eller vilje til å utføre et scenario. Det er vanskelig og krevende, for det er ikke sikkert at du kjenner alle faktorer eller indikatorer som peker i retning av en trussel. Enda vanskeligere er det kanskje for en lærer å forestille seg at et barn kan ha onde hensikter. Andre ganger er det enklere. Noen fremsetter en trussel muntlig, skriftlig eller gjennom sosiale medier. Det kan til og med være angitt tid og sted. Dette skjer stadig oftere, og i skrivende stund kan jeg lese om bombetrusler fremsatt gjennom Jodel, en app for anonym meldingstjeneste.

Kapasitet og evne

Pågående livstruende vold (PLIVO) kan være så mangt, men uten evne, kunnskap og ressurser til å skaffe seg, og bruke våpen, forblir trusler ofte tomme, og ikke reelle. I dagens samfunn er det nesten ikke en utfordring å skaffe seg kunnskap og kapasitet til å utgjøre en reel trussel. Tilgang til kniver, stikkvåpen, slagvåpen, skytevåpen, og til og med oppskrift på bomber, krever bare et raskt søk på telefonen. Det er lett å få tak i våpen med kapasitet til å gjøre stor skade.

Vet du det du egentlig vet?

Dette handler om enkeltmennesker. En vi kanskje kjenner til allerede? Fra min tid på barne- og ungdomsskolen husker jeg at vi visste hva som skulle skje når, og hvem som skulle banke hvem. Ryktene gikk også lenge før skolen ble forsøkt påtent, og uten å innrømme det, visste alle hvem som mobbet hvem. Kan det da være så vanskelig? Svaret er ja. Det er vanskelig å samle informasjon fra mange kilder - ikke bare fra egen skole, men også fra helse og omsorgstjenester og politi. En politimann sa en dag til meg at «hvis bare politiet visste hva politiet vet ,  da hadde vi kunnet utrettet så mye" (ref.1). Hvis bare skolen visste det skolen vet - og det elevene vet - da kunne vi også utrettet mye.

Det er igangsatt mange og gode tiltak i utdanningssektoren i Norge, som har en indirekte og direkte forebyggende effekt mot skoleskyting. Men det er hevet over enhver tvil at samspillet mellom skole, helse og politi både er krevende og tilnærmet umulig med dagens system. Bare innad på en skole, eller for den sakens skyld, i helsevesenet eller politiet er det mange barrierer som hindrer god informasjon. For å kunne analysere og vurdere situasjonen ved din skole, trenger du informasjon og ressurser du ikke besitter. Men stykkevis og delt finnes elementene der hos lærere, medelever, barnevern, helsesøster, psykologer og politi – informasjon du så mer enn gjerne skulle ha hatt.

Hvor godt jobber du forebyggende?

De fleste skoleskytere annonserer sine handlinger i selvmordsbrev, publiseringer på sosiale medier og videoblogger. Vi må skaffe oss denne informasjonene i tide og vi må vurdere den riktig. Har vi noen rutiner for å søke den slags informasjon? Har politiet noen rutiner for avdekke slikt og varsle skolen når en elev eller tidligere elever annonserer sine gjerninger?

Den norske skolen jobber godt og langsiktig for et inkluderende læringsmiljø, og tidlig involvering er et prinsipp i forebyggende arbeid. Allikevel er flere tusen elever utsatt for mobbing og utestenging. De opplever håpløshet, og stadig flere sliter med psykisk helse. Godt forebyggende arbeid krever stadig mer av oss, og spesielt av dem som skal beskytte barn og unge i skolen. Har de den nødvendige kunnskapen og erfaringen til å avdekke og forebygge? Skal vi forvente at de kan beskytte barna, og hvordan skal vi i så fall gi dem evne til å håndtere disse vanskelige situasjonene?

Her kan du lese om et av Norges fremste miljøer innen intervensjon/førstehjelp ved selvmordsfare, VIVAT selvmordsforebygging.

Hvilke sårbarheter har vi?

I hovedsak er det tre kategorier (MTO):

  • Mennesker (kunnskap og kompetansen)
  • Teknologi (bygningsmessige forhold etc.)
  • Organisasjon(kultur og rutiner)

De aller fleste skoler har mange tiltak som er med på å skjerme og beskytte, som oftest uten at vi vet det. Svært få har tiltak eller konstruksjoner som gir dekning mot en trussel. I Norge er vi flinke til å pålegge oss selv nye krav til sikkerhet, og flinke til å kvittere ut at vi har iverksatt dem og laget planer. Vel så viktig er det at planene er gode, godt implementert, effektive, og at skoleledelsen og lærerne har den kunnskapen som skal til for å forebygge og beskytte våre barn mot en slik trussel.

Når alt kommer til alt, så handler det kanskje om hvor langt unna politiets patrulje befinner seg når gjerningsmannen tar til våpen. Da må du ta i betraktning at det kan ta 10-15-30, kanskje 60 minutter til en politipatrulje kan være på stedet, og hvert sekund teller når du har varslet 112. De fleste skoleskytinger er over på langt kortere tid. Du må ha kunnskap om hva som kan skje og hvorfor det kan skje. Da kan du lære deg hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det. Vær forberedt, ha en plan og evne til å sette den ut i livet! Samarbeid med skole,hjem, helse og politi før, under og etter en hendelse er en av nøklene til god forebygging og beredskap.

Inn i beredskapsplanen

DSB sier at skolene må ha en beredskapsplan for skoleskyting, og at den må øves på. Andre mener at vi ikke må øve. Men det finnes mange måter å øve på, og det trenger nødvendigvis ikke alltid å inkludere elevene. En skrivebordsøvelse med skolens ansatte kan utrette mye.

I norsk skole øver vi på evakuering i forhold til brann flere ganger pr år. Denne drillen er kanskje et godt nok grunnlag for å trene på å evakuere i forbindelse med skoleskyting. Legg inn et par tilleggsmomenter som å evakuere gjennom vinduer og nødutganger og gjennom kjellere og garasjeanlegg. I stedet for skoleskytere kan man sette ut flere markører som elevene må forholde seg til, og man kan etablere brannsteder hvor det ikke er tillatt å gå.

Beredskapsplaner og øvelser må tilpasses den enkelte skoles sårbarheter i forhold trusselen. Den innebygde sikkerheten som ligger i ulike skolebygninger varierer veldig mye. Noen skolebygg er sentraliserte, med mange etasjer og mange rom, mens andre er åpne skolebygg med innvendige glassvegger på bakkeplan. Det sier seg selv at mulighetene for å skjule og beskytte seg er ulike på hver enkelt skole. Det kan tenkes at vi i fremtiden må tenke sikkerhet når vi bygger våre skoler, men uansett hvordan vi bygger de fysiske konstruksjonene, så må vi også bygge evne og kunnskap til å forebygge og begrense skade som følge av skoleskyting.

Ref.1: Fahsing, Glomseth, & Gottschalk, 2006

 

Gratis E-bok: Slik skriver du beredskapsplan Dette må din plan for beredskap og  krisehåndtering inneholde

 

 

 

Temaer: Beredskap, Risiko


Frode Lien Otnes's photo

Av: Frode Lien Otnes

Frode er gründer og direktør i One Voice. Han er utdannet innen økonomi og administrasjon ved Handelshøyskolen BI. I 2006 startet han One Voice for å utvikle et elektronisk krisestøtteverktøy. Frode har ledet utviklingen av CIM i One Voice og har aktiv prosjekterfaring fra implementeringen av CIM i blant annet regjeringens krisestøtteenhet og den omfattende implementeringen av krisehåndteringsverktøy hos DSB, fylkesmenn og kommuner. Sammen med Helsedirektoratet implementerte han også HelseCIM i alle landets helseforetak i 2012.

Følg på LinkedIn

Epost

Kommentarer

Søk i bloggen

One Voice AS

One Voice er en teknologibedrift, etablert i 2006, med hovedkontor i Trondheim. Vi leverer programvareløsninger innen blant annet risiko- og sårbarhetsanalyser, beredskapsplanlegging og hendelse- og krisehåndtering. Vårt hovedprodukt CIM® er verdensledende innen krisehåndtering, og omtales som det nasjonale beredskapssystemet.

Besøk onevoice.no

New Call-to-action

Siste innlegg